Med mål i sikte . . .

bilde: aussiegall
CC - lisensiert fra
flickr.com

Jeg tror ikke jeg fantaserer. I noen gamle, håndskrevne skoleprotokoller fant jeg en formulering som ble benyttet om avgangselever i folkeskolen. Fritt sitert stod det at elevene hadde nådd skolens mål. Det får meg til å tenke at det også for lenge siden eksisterte en bevissthet i skolen om mål for skolegangen. Kan hende var ikke målene like detaljerte som i dag, men de var der likevel. Den graderte karakterskalaen bærer også bud om ulik grad av måloppnåelse. Kan hende er ikke målstyring noe nytt likevel?

 

I den gamle skolen var læring ofte ensbetydende med evnen til å reprodusere tekst eller fakta mens vurdering var karaktergivning på avholdte prøver eller tester. Det er imidlertid tydelig at begrepene læring og vurdering i dag har et langt mer omfattende meningsinnhold enn de hadde for eksempelvis 40 år siden. Med læring i dag forstås graden av kompetanse som den enkelte oppnår i forhold til klart definerte mål. I dagligtale omtaler vi kompetanse som de ferdighetene en person har innenfor et avgrenset område. Vurdering sett med ”lærerøyne” kan i hovedsak klassifiseres som vurdering for læring, vurdering av læring og sluttvurdering og brukes om de meldingene vi lærere gir til elevene på ulike tidspunkt i læringsprosessen. Disse meldingene gis enten i form av tallkarakterer, skriftlige meldinger og/eller begge deler for å beskrive graden av måloppnåelse, eller hva som må til for å øke graden av måloppnåelse.

 

I dagens skolehverdag er læring og vurdering uløselig knyttet til hverandre forutsatt at vi underviser i henhold til eksisterende læreplan. For å belyse dette vil jeg ganske enkelt starte med å beskrive min egen planlegging av norskfaget i ungdomsskolen, som for øvrig er motivert av Henning Fjørtofts artikkel ”Backwards by design”. I mitt planskjema har jeg 6 eventuelt 7 kolonner. Det ser slik ut:

 

Uke nr.

Emne

Kompetansemål fra Læreplanen 06

Læringsmål for elevene

Henvisning til stoff

Vurdering - hva slags

Kriterier + vurderings- rubrikker

 

Første trinn i prosessen er å velge ut emnene for 8. til 10. trinn, emner som kan romme flest mulig av kompetansemålene i læreplanen. Neste steg er å fordele emnene på trinn. Når det er på plass, starter prosessen med å bryte kompetansemålene ned til læringsmål for elevene. I dette arbeidet er det viktig å være bevisst på hva slags vurdering som skal gis, målepunktene for denne vurderingen og kriteriene som må oppfylles for å nå de ulike målene. Når detter er avklart, fylles rubrikkene 6 og 7 ut.

 

Når læreplanen operasjonaliseres eller settes ut i livet, gjelder det at elevene gjøres kjent med planen på en slik måte at de får eierskap til læringsmålene og blir klar over hvordan læringen deres skal vurderes. De tilbakemeldingene de etter hvert får i forhold til dokumentert læring, er det som kalles formativ vurdering. Foruten å beskrive en elevprestasjon vil en slik vurdering også inneholde råd og vink om hva eleven bør arbeide mer med for å øke måloppnåelsen neste gang. Denne type melding kalles framovermelding.

 

De som kan hende tydeligst redegjør for sammenhengen mellom læring og vurdering er amerikanerne Fisher og Frey. Deres ”feed-up”, ”feed-back” og ”feed forward” som kort sagt betyr å forklare læringsmålene, gi respons på elevenes arbeid og tilpasse undervisningen slik at læringen kan økes, sammenfatter på en overbevisende måte den nære sammenhengen mellom læring og vurdering.

 

Torbjørn